12. Eldrehjemmet

Ruth ligger i senga si på rom 314 når dattera, Kristin, kommer på besøk. Det er søndag, klokken er 1230 og P1 står på med lavt volum i bakgrunnen. I dag er barnebarna på fire og seks også med, det er første gang de ser Ruth på sykehjemmet.

Ruth var sprek, både i kropp og sinn, inntil et halvt år siden. Hun bodde hjemme, var aktiv i Frelsesarméen og elsket å bake kringler. Uansett anledning, bakte hun kringler, for eksempel til Kongens bursdag og på kvinnedagen. Men da ektemannen Arne gikk bort, ble hun raskt skral og trengte mer omsorg, mer enn hjemmesykepleien kunne tilby. Så da flyttet hun til eldrehjemmet.

Nå drypper saltvann  rolig inn i kroppen hennes fra en pose som henger på siden av senga. Hun sover tungt, vippende mellom liv og død. Det virker ikke som at hun får med seg hvem som er til stede eller at hun har bursdag. Likevel, de kjente stemmene til familiemedlemmene skyll litt stresshormoner ut av blodbanen hennes.

Barnebarna har med et puslespill som de legger ut på linoleumsgulvet mens Kristin setter seg på en stol og snakker til moren sin om hvor fint hun har fått det på rommet sitt. Hun hadde fått rommet dekorert med egne eiendeler. Et smykkeskrin fra soverommet, et emaljert fat fra kjøkkenet, en bordlampe fra stua. Ting ligger rundt i rommet og på et vis gjør det at hun fortsatt er litt hjemme i sitt vante miljø.

«Jeg tok med noen blomster», sier Kristin, og legger en bukett med gule tulipaner på magen til Ruth. «Jeg skal høre med pleierne om de har en vase etterpå».

Det banker rolig på døren og døren går opp. Det er Eivind, lillebroren til Kristin. Han hilser på Ruth og stryker henne på armen før han gir en high five til hver av ungene og setter seg på en stol mens de pusler videre.

Eivind finner en mappe med papirer og begynner å lese høyt. «Hjertearytmi ja», Eivind er selv lege. «Og betablokkere, joda, veldig lav dose, men ja, virker lurt.»

Ungene har fullført puslespillet og ser opp på Kristin som smiler og sier at de var flinke. Guttene reiser seg og ser på bestemora si.

«Sover bestemor?», spør den eldste.

«Ja», svarer Kristin. «Hun sover godt nå.»

«Skal hun dø?», følger han raskt og uskyldig opp med å spørre.

Kristin ser bort på Eivind som trekker på skuldrene.

«Ja, det skal hun.», svarer hun.

Det blir stille i noen sekunder før han bryter ut: «Jeg må tisse!»

«Jeg også», roper lillebroren.

Kristin tar de med ut. Et kvarter senere kommer de tilbake, Ruth holder en vase i hånda og ser at Eivind sitter med tårer i øynene. Ruth har dødd.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s