5. Ønsker

«Skal vi legge ham inn og behandle dette intenst, eller la ham dø fredelig?»

Legen stirrer meg rett i øynene. Jeg skifter mellom å møte blikket hans, og å se ned på beina mine som rister hvileløst opp og ned. Hva var det han sa om vann i lungene og hjertesvikt? Det suser i ørene mine.

«Kan jeg få et par minutter til å tenke? Og ringe broren min.»

Jeg trodde sykepleierne på sykehjemmet skulle ha en mening om disse tingene.

«Selvfølgelig. Jeg går inn til faren din igjen, så kommer du bare inn til oss når du er klar.»

Jeg slår nummeret til Morten inn på mobilen. Kanskje han vet hva vi bør gjøre. Men alt jeg får er en summetone som går i takt med tikkingen fra klokken på veggen. Jeg gnir meg i øynene med håndbaken for å fjerne svettedråpene som har funnet veien fra panna til øynene mine. Det svir.

Så griper jeg tak i en rød penn som ligger på bordet foran meg og begynner å sortere tankene på en serviett:

– Pappa er gammel

– Pappa har hatt et langt og godt liv

– Pappa var veldig frisk i går

– Pappa trives på sykehjemmet

– Pappa ville ikke likt å

Skrivingen blir avbrutt av legen som kommer inn igjen.

«Jeg ser i journalen hans at det ikke er skrevet noe om at vi ikke skal behandle ham, og som både du og sykepleierne her sier så var han en sprek mann for alderen. Hvis ikke du som nærmeste pårørende har noen motsigelser så tenker jeg det er rimelig å ta ham med til sykehuset og forsøke å gi ham alt vi har, til tross for alderen.»

«OK», svarer jeg. «Skal jeg bli med i ambulansen, eller møte dere på akuttmottaket?»

Det kniper i magen.

«Det velger du helt selv. Fikk du tak i broren din?» Legen skriver i noen papirer mens han snakker med meg.

«Nei.»

«Ambulansen legger ham på båra nå. Sykepleieren kommer inn til deg snart. Jeg må inn til faren din. Du kan for så vidt gjerne være med, hvis du ønsker det, men du får nok ikke noe kontakt med ham akkurat nå.»

«Jeg møter dere på sykehuset.», svarer jeg.

*

Førti minutter senere sitter jeg utenfor akuttmottaket på sykehuset. Legen kommer ut til meg igjen og sier at min far døde noen minutter etter ankomst på sykehuset.

 

 

 

 

En kommentar om “5. Ønsker

  1. vet ikke om dette kom dobbelt da WordPress på død og liv måtte ha meg innlogget i en konto jeg ikke bruker, passord resett til ingen nytte, for å så plutselig stå som pålogget. forrige kommentar er på en epost jeg ikke bruker om det skulle være noen spørsmål.

    Viktig tema akkurat dette her . Vi er midt i bestemors siste dager.

    Det er to av barnebarna som har juridisk og praktisk ansvar, meg og kusina mi. Hun har allerede tatt avgjørelsen med bestemor, før demensen kom for langt, at hun selv ikke ønsker gjenoppliving/osv for enhver pris.

    Nå kom spørsmålet, da vi tror hun hadde en lungebetennelse, den forsvant, men hun er svekket. «Vi KAN sende henne til et større sykehus for å gjøre ALT vi kan…»

    Kusine er nå glad for avgjørelsen om å notere at det ikke ønskes. Hun visste ikke da, at det kunne ha involvert et annet sykehus. Hun har ikke bil, hun har epilepsi og kan ikke reise alene langt med buss, ingen partner/voksne barn med lappen enda osv. Da blir bestemor liggende der alene, i et kaos, for hvem og hvorfor? Er jo ingen garantier, innen kusine har bil, hva har skjedd?

    Nå skjer det, på sykehjemmet 15 min gange fra kusine. I omgivelsene hun har kjent nå siste 1,5 året. Muligens med et par andre slektninger tilstede, men folk er spredt og kommer og går…. Enklere organisere folk til «der dere pleier å komme å besøke bestemor» også.

    Jeg bor dessverre i feil landsdel, men når jeg ble spurt hva tenkte, er jeg 100% enig.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s